Velkommen til deg som ny bruker

Til deg som nettopp har tatt kontakt med et senter mot incest og seksuelle overgrep.

VELKOMMEN SOM NY BRUKER

Du har nå hatt ditt første møte med et senter mot incest og seksuelle overgrep. Kanskje er du en av de som lenge har tenkt å ta kontakt med noen, eller trodd at du må klare deg selv fordi du ikke visste om noen du kunne kontakte. Uansett er vi som jobber her ved senteret glad for at du har tatt kontakt. Vi vet at det har kosta mye å ta dette første steget hit til oss.

Her vil du få noen å snakke med om det du har opplevd. Vårt mål og ønske er å være til støtte for deg i den prosessen det er å arbeide med dine opplevelser.

HVA VIL DET SI Å VÆRE EN BRUKER

Du og alle andre som kommer til et senter for å få støtte blir omtalt som brukere.

Du som ønsker hjelp kan mye om egne vanskeligheter, og ansatte på senteret kan mye om å hjelpe. Det vi si at begge er eksperter på sine felt, og at begge har noe viktig å bidra med for å lykkes.

Dess mere du er i stand til å hente frem egen ressurs og drivkraft, dess mer kan de ansatte ta i bruk sin kunnskap.

Du vil med andre ord være en aktiv bruker av de mulighetene som finnes, både i deg selv og på senteret.

SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

Et senter mot incest og seksuelle overgrep er en plass der kvinner, menn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep får mulighet til å arbeide med det de har opplevd. Sentrene er også åpne for pårørende og partnere til utsatte, og noen senter har i tillegg grupper for barn.

Senterne mot incest og seksuelle overgrep har som et av sine mål å bekjempe incest og seksuelle overgrep ved å drive forebyggende arbeid, slik som undervisning og annen opplysningsarbeid i samfunnet.

Det finnes senter over hele landet, med ulike navn. Noen heter Senter mot incest, andre heter Senter mot incest og seksuelle overgrep, eller bare Senter mot seksuelle overgrep. Ei liste over senterne finnes på nettsiden vår. Selv om navnene varierer jobber vi på samme måte, og du står fritt til å kontakte det senteret du måtte ønske.

Senterne arbeider etter ideologien hjelp til selvhjelp gjennom de ulike tilbudene vi har, og er medviten på at du som bruker skal være med å bestemme i alt som omhandler deg.

De fleste senterne er medlem av paraplystiftingen Fellesskap mot seksuelle overgrep, forkortet FMSO. FMSO er et bindeledd mellom senterne, sentrale myndigheter og samfunnet generelt, samt et felles talerør i forhold til riksdekkende media. Du kan lese mer om FMSO på www.fmso.no.

Alle medlemssentrene er åpne for kvinner og menn. De er også religions- og partipolitisk nøytrale.

Det er ikke lov å være påvirka av rusmidler (alkohol og narkotisk stoff) når du oppsøker et senter.

DE ANSATTE

De ansatte du møter med senterne har utdanning, kunnskap og erfaring i å møte mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og kjenner til de seinvirkningene mange overgrepsutsatte strever med.

IDEOLOGI – HJELP TIL SELVHJELP

FMSOs medlemssenter arbeider med selvhjelp som ideologi. En ideolog kan være en felles oppfatning, eller en sammenhengende og omfattende visjon.
For mange overgrepsutsatte vil det på et eller annet tidspunkt være behov for å få hjelp og støtte, enten det er ved et senter mot incest og seksuelle overgrep eller i det offentlige hjelpeapparatet. Det å erkjenne at du sliter og trenger hjelp, for så å bruke egne erfaringer til å mobilisere krefter slik at du får et bedre liv, er å regne som selvhjelp. Selvhjelp er å finne frem til kunnskap, erfaring og andre ressurser du ikke er klar over at du har, for så å våge å stole på – og å bruke – disse. Ved å tru på seg selv og egne evner kan du endre egen livskvalitet med hjelp og støtte utenfra.
Selvhjelp er en god ressurs for alle mennesker. Selvhjelp er basert på den kunnskapen en allerede har, men ofte ser bort fra. Selvhjelp er å ta egne følelser og opplevelser på alvor, verdsette de og ta de i bruk gjennom egne endringsprosesser (Norsk selvhjelpsforum, 2009).
Selvhjelp skiller seg fra andre måter å jobbe på fordi selvhjelp baserer seg på aktivering av kunnskap hos den enkelte og ikke kunnskap utenfra. Hvert enkelt menneskes erfaring og problemkunnskap ser en på som en ressurs ikke bare for å styrke personen selv, men også som viktig for samfunnet i utviklingen i fellesskapet.
Det krever mot å innse at det er opp til oss selv å håndtere de hendelsene livet utsetter oss for! (Helsedirektoratet, 2004)

BRUKER-TIL-BRUKER KONTAKT

På senterne vil du møte andre som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange brukere forteller at det er en stor trøst og styrke for de å oppleve at de ikke er de eneste som tenker, handler og føler som de gjør.

TILBUD VED SENTERNE

Du trenger ikke henvisning fra lege eller andre i det offentlige hjelpeapparatet for å kontakte eller komme til et senter. Tilbudene ved senterne er i all hovedsak gratis.

Det er mange ulike tilbud ved senterne, og det er opp til deg å velge hva du ønsker å benytte deg av. De vanligste tilbudene er samtaler på senteret eller pr telefon, støttegrupper/selvhjelpsgrupper, temamøter, innomstikk/åpent hus og andre tilbud rettet mot bestemte emneområder som eksempelvis kreativitet og helse/velvære. Her er en kort beskrivelse av de vanligste tilbudene:

SAMTALER

Individuelle samtaler kan avtales med de ansatte ved å ta kontakt over telefon eller ved å møte opp på senteret. I de individuelle samtalene kan du snakke alene med en ansatt om det som opptar deg. Det er også mulighet for å ha samtaler sammen med et familiemedlem eller en annen person du ønsker å ha med i en samtale. I en slik samtale vil det vanligvis være to ansatte med fra senteret.

STØTTEGRUPPER/SELVHJELP

Å være med i en støttegruppe/selvhjelpsgruppe gir deg en mulighet til å møte andre som også har vært utsatt for incest/seksuelle overgrep. Her deler man tanker og erfaringer med andre, og en får gjensidig støtte.

TEMAMØTER

Temamøter brukes til å gi større kunnskap og innsikt i viktige emner. Dette er en arena der du kan stille spørsmål rundt temaet som blir tatt opp, men ikke et forum der man snakker mye om personlige ting. Noen temamøter har de ansatte på senteret, mens andre av eksterne foredragsholdere.

INNOMSTIKK/ÅPENT HUS

Mange senter har spesielle tidspunkt som man kan innom uten avtale, både på dagtid og/eller på kveldstid. Hensikten med et slikt tilbud er at du treffer andre brukere ved senteret og ansatte for sosialt samvær i trygge omgivelser. Kaffe, te, aviser, internettilgang, hobbyartikler og lignende er ofte tilgjengelig.
Ved senteret du nå har oppsøkt finnes det mere informasjon om de ulike tilbudene nettopp dette senteret har, og du kan også lese om det på deres hjemmeside.

PRAKTISK INFORMASJON

ANONYMITET

Erfaringene til senterne er at mange som har opplevd seksuelle overgrep ikke ønsker at andre skal få vite at de er i kontakt med et senter. Vi vil derfor ikke hilse på deg dersom vi møtes utenfor senteret, med mindre noe annet er avtalt. Dersom du hilser, hilser vi selvsagt tilbake.

Det føres ikke journal ved senterne, det du velger å dele med de ansatte blir ikke skrevet ned eller arkivert. Senterne er derimot pålagt å føre statistikk over antall brukere, denne er anonym.

TAUSHETSPLIKT

De ansatte ved senterne har taushetsplikt tilsvarende Forvaltningsloven § 13.

Som bruker av et senter har også du taushetsplikt, men denne er ikke lovfesta som for de ansatte. Enkelte senter har derimot en moralsk taushetsplikt som vi ønsker at du som bruker undertegner.

Senterne fremhever holdninger om at vi snakker til hverandre og ikke om hverandre, slik at det her også foreligger en gjensidig taushetsplikt.

Taushetsplikt for de ansatte gjelder også ved telefonhenvendelser. Det vil si at pårørende, fagfolk eller venner som eventuelt ringer for å snakke om eller spørre etter en konkret bruker ikke får vite noe av de ansatte. De blir da informert om taushetsplikten i forhold til enkeltbrukere, men at vi kan bidra med generelle opplysninger om incest og seksuelle overgrep.

AVVERGEPLIKT OG MELDEPLIKT

Uavhengig av taushetsplikten har senterne meldeplikt og avvergeplikt i særskilte tilfeller. Senteret må sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten og har en avvergeplikt til politiet dersom vi blir kjent med at et barn blir utsatt for seksuelle overgrep, vold eller andre former for omsorgssvikt.

REGISTRERING

Senterne mot incest og seksuelle overgrep er av lovgivende myndigheter pålagt å føre statistikk over antallet på brukere og ulike aktiviteter, men disse er ikke knyttet opp mot navn eller andre personlige opplysninger. Når du kommer til et senter vil du bli bedt om å fylle ut et anonymt skjema.

SEINVIRKNINGER ETTER INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

Hva incest og seksuelle overgrep gjør med et menneske kan man aldri helt slå fast på forhånd, bortsett fra at det kan føre til ulike konsekvenser. Konsekvensene kan være av sosial, psykisk og/eller fysisk art. Mange som har opplevd overgrep kan streve med angst, depresjoner, sosial isolasjon og oppleve vanskeligheter med å knytte nære relasjoner til andre mennesker. Noen opplever vanskeligheter i forhold til egen seksualitet/nærhet/intimitet, og av den grunn sliter en del i parforhold. Noen opplever spesielt store utfordringer i forbindelse med graviditet, fødsel og barseltid. Problemer i forhold til mat og spising kan forekomme, og flere forteller om fysiske plager som kan plasseres i den medisinske kategorien psykosomatiske plager. Dette kan blant annet være udefinerbare ledd og muskelsmerter, stivhet i rygg/nakke og betennelser ulike steder i kroppen. Noen opplever at vanskene manifesterer seg i form av alkohol og rusavhengighet.

Uansett hva du opplever er du hverken annerledes eller unormal. Husk at eventuelle seinvirkninger av overgrep er normale reaksjoner på unormale hendelser!

FASER I PROSESSEN MED ARBEIDET AV VANSKELIGE OPPLEVELSER

Når du gjennomgår en prosess for å jobbe deg ut av vanskelige opplevelser kan du ofte oppleve denne som faseinndelt. Underveis fra beslutningen er tatt om å ta tak i eget liv til du betrakter deg som ferdig kan mange skjulte minner dukke opp, og følelser som avmakt, skam, sorg og sinne er vanlige. Enkelte kan slite med å erkjenne at opplevelsene de sliter med er virkelige, andre med å plassere skylda der den faktisk hører hjemme. Det er ingen snarveier i en slik arbeidsprosess, og av og til kan det føles som om du tar to skritt frem, og et tilbake. Husk at dette er vanlig, og at du gjennom å gå hele veien greier å se livet ditt og deg selv i et nytt perspektiv. Det er du som har kontroll over din prosess!

Er det noe mere du lurer på, så ta kontakt med en ansatt eller en bruker, eller bruk litteraturen som senteret har tilgjengelig.

En hilsen til deg…
selv den lengste reisen starter med et første steg…